Januarglede!

Pekinita lærer det kalde og harde element å kjenne 

Gnistrende stålis, 

minus 8, 

lav vintersol stryker over landskapet, 

voksne, barn og dyr i yrende spontan lek- 

   Optimal mestringsfølelse når man oppdager at 

kroppen atter en gang finner igjen skøytestilen. 

Og utstyret: 

Ikke klappskøyter akkurat.

Lurer på om dagen generasjon har hørt om Ballangrud?

Utstyret varer lenge  

over mange generasjoner her i distriktet....  

Ingen masing om tur i kveld, nei.. 

En dag som vil bli husket i år framover, Det var i januar 2013 vi sist var å skøytet?

Blank krystallis er nemlig ikke tilbudsvare i Stavanger.

Det er en eksklusiv vare som kan finne på å dukke opp med både 5 og 10 års mellomrom.   

Den lille mexicaneren synes underlaget og temperaturen er i kaldeste laget.  

Og familiene forkaster alle planer om å gå på kjøpesenter, lekeland og museum og

 slutter å gruble på 

hva i all verden en skal finne på

 for å tilfredstille værsyke unger. 

Menneskene blir sosiale, men uten påtrengende nærhet.
Ekte glede i ansiktene. 

Sansene er skjerpet:

Vi har en kropp, ( og ankler )

kneippbrødskiva har plutselig en helt annen smak  

Øyet får nok lys og bevegelse

Hyttas 15 grader kjennes ut som 30 

etter å ha vært ut i 4 timer.

  

Gjøstolens myke linjer gjentas i et statisk ekko.

Luften er glassklar og skarp. 

Hver detalj i fjellets struktur springer fram.

Middagen inntas på primitivt og enkelte vis. 

Alle ordner seg selv, ingen planlegging

 rydding eller oppvask.

Jeg vil ha det slik hver dag resten av vinteren...

Helgeglede hos Vivi