tirsdag 30. april 2013

Hagene kan bidra til å redde humlebestanden.

Humla er en godmodig, nyttig og hyggelig fyr i hagen

Moseplassen utfordrer oss hagebloggere til å skrive et innlegg om humler.
Det er et sørgelig fasktum at humlebestanden i Norge
 og ellers i verden er på retur.
Av hvilken grunn?

Jo, sannsynligvis er bruk av gift,
 mangel på enger 
og fortrengning fra innførte arter noen av årsakene.

Mange er ikke klar over at humler og bier er livsviktige i 
matproduksjon.

Ubefruktede blomster,
 forblir nettopp ubefrukted og 
 planten bærer innlysende; ingen frukt. 

Selvfølgelig en katastrofe for planten som ikke formerer seg,
 men også en katastrofe for 
 dyrelivet og menneskeheten som er
 avhengig av korn, frukt, grønnsaker og bær. .  

Artikkelen under er sakset fra Stavanger Aftenblad 


Humla  inn for en noe vinglete landing på en frodig løvetann.
Legg merke til det viktige pollenstøvet all over....  

Norske humler og andre bier trues

I land hvor fremmede humler er blitt importert, har nasjonale arter blitt fortrengt, enkelte er utdødd – til stor skade også for planteliv og jordbruk.
MENS BESTANDENE av humler og andre bier stuper over hele verden, tillater nå Landbruks- og matdepartementet (LMD) en humleimport som man vet kan få katastrofale følger for norske humler. Mot bedre vitende brukes smutthull i lovverket for å tillate humleimport, og man overser føre var-prinsippet (jf. naturmangfoldloven).
I en rekke artikler siden februar i år har Aftenbladet tatt opp problemene med import av mørk jordhumle Bombus terrestris til pollinering av tomatplanter i veksthus (drivhus). Mattilsynet ombestemte seg og sa nei til videre humleimport fra 1. mars i år. Imidlertid anket Norgro importavslaget de fikk, og LMD kom på banen og instruerte Mattilsynet om å tillate humleimport ved å definere «humlebol» som «emballasje»!
Mot bedre vitende brukes smutthull i lovverket for å tillate humleimport.
FORSKERE fra hele verden advarer mot humleimport på tvers av landegrenser og regioner. Aller tyngst veier uttalelsene fra IUCN (The International Union for Conservation of Nature) og deres internasjonale BBSG (Bumblebee Specialist Group), som har kommet med et veiledende utsagn vedrørende de alvorlige risikoene ved import og eksport av humler til kommersiell pollinering. De skriver at føre var-prinsippet må gjelde for å hindre utilsiktet skade (IUCN har offisiell observatørstatus i FNs generalforsamling).
Amerikanske forskere advarer på det sterkeste mot å benytte importerte humler. Ifølge professor dr. David W. Inouye fra University of Maryland lider nå USA sterkt av de feil de gjorde på 1990-tallet. Det er for sent å rette opp disse feilene, men de prøver nå så godt de kan å redde stumpene ved å innføre strenge regler.
FRA HELE VERDEN har det kommet masser av dokumentasjon på enorme skader på de lokale humlebestandene som følge av humleimport. Siden man begynte å importere humler på 1990-tallet i USA, har den lokale humlebestanden falt med 96 prosent i de berørte områdene. To arter har dødd helt ut, og en tredje art er i ferd med å forsvinne i våre dager.
I Sør-Amerika begynte man for noen år siden å importere humler til bruk i veksthus. Man har få naturlige humlearter der, men man begynner allerede å se store ringvirkninger av denne importen. Verdens største humle,Bombus dahlbomii, som man særlig finner i Patagonia, er nå i ferd med å forsvinne helt.
I Asia, og da særlig i Japan, ser man store konsekvenser for de lokale humlene. Det typiske er at skadene sprer seg ut fra veksthusene i sirkler som blir større og større for hvert år.
Flere steder i Europa har de lokale humlene gått sterkt tilbake. Noen arter rammes hardere enn andre. Veksthushumlene blir mer og mer dominerende over alt hvor de blir benyttet.
VEKSTHUSENE LEKKER, og humlene som flyr ut i det fri via luftelukene, kan bringe med seg smitte til lokale humler. Selv om man klarer å hindre dronninger fra å rømme, så er det umulig å hindre hannene i å rømme fra bolene. Disse vil pare seg med lokale dronninger og spre sine gener til vår lokale form av mørk jordhumle.
Det er tre hovedårsaker til at humleimport ofte gir store negative virkninger på de lokale humlene, og den viktigste årsaken er at de bringer med seg smitte (se for øvrig NINA-rapporten som kom i oktober 2012):
  • Sykdommer og parasitter. Humlene har en stor fauna av patogener – som parasitter, mikroorganismer, virus og viroider. Veksthushumlene kan tåle disse godt, mens de lokale humlene blir svekket og i verste fall dør ut.
     
  • Genetisk forurensing av lokale arter: Gjennom årtusener har de lokale artene tilpasset seg de lokale forholdene genetisk.
     
  • Konkurransevridning: Det har vist seg at veksthushumlene ofte fortrenger de lokale humlene. Veksthushumlene får stadig påfyll av nye humler slik at konkurransen blir ujevn.
DEN VANLIGSTE HUMLEN brukt i veksthus i Europa er mørk jordhumle,Bombus terrestris, som imidlertid har ni underarter. Biobest har så langt ikke svart på hvilken de leverer til norske drivhus, men alt tyder på at det erdalmatinus. Dette er en underart som hører hjemme sør og øst i Europa, og som aldri burde vært benyttet i Norge.
Undersøkelser av kommersielle humlebol hvor det er gjort DNA-skanning har påvist farlig smitte som Nosema bombi. Dette er en sopp som veksthushumlene kan leve med, men som svekker de fleste arter, og som er dødelig for mange humlearter (som den nevnte kjempehumla i Patagonia).
I tillegg til humlene er det stor risiko for at honningbiene kan rammes, og for ikke å snakke om alle våre ville biearter også utenom humlene.
VELDIG MANGE ARTER trues dersom biomangfoldet av humler og andre pollinatorer rammes. Mange planter er avhengig av pollinering av spesielle arter av ikke minst humler, så alle endringer i situasjonen for pollinatorene vil gi ringvirkninger når det gjelder frøsetting og reproduksjon av mange viktige planter. Det økologiske samspillet er komplekst, og det er vanskelig å forutsi konsekvensene fullt ut. La ikke nok en gang næringsinteresser overstyre hensynet til vår sårbare natur som vi i siste instans er helt avhengige av!
Ta til fornuft og ta vare på våre pollinatorer, for vi har ingen å miste!



Nå er jeg overbevist: de megastore rododenronene skal bevares.
De er et eneste stort summende humlekor om våren.

Hageeierne kan bidra med ikke bruke gift i hagen og 
plante blomster som humlene liker.
Humlene liker åpne blomster.
De har problemer med fylte blomster og roser
 hvor fruktemne/støvbærere ligger gjemt. 
En dyrke en eng med markblomster er kjempefint.
Enkelte av våre kjente og kjære markblomster er også i ferd med å forsvinne   


Våryre bier hodstups i matfatet! 

Ta en titt på Moseplassen, så finner du mer informasjon, 
blant annet en fin filmsnutt!
Håper dere som titter innom bringer utfordringen videre!


7 kommentarer:

  1. Åjaaa...hva er en sommerdag uten humlesurr...??
    Er så glad for at jeg har funnet flere i hagen min..store og fete...håper de trives og blir flere:))Flott og viktig innlegg!!!

    SvarSlett
  2. Takk for kjempenyttig og viktig humleinnlegg. Det er så artig å se hvor mange som har tatt humleutfordringen rundt på bloggene:) Jeg har heldigvis mange fete og blide humler i hagen min.

    SvarSlett
  3. Heja! Jag tänker nästan alltid på att det jag planterar i trädgården ska vara intressant för humlor och bin. Där kan man i alla fall göra en liten insats. :-)

    SvarSlett
  4. Så flott innlegg om humla, det var veldig nyttig lesning.
    Jeg er mer en opptatt av insekter i hagen og synes det er så artig for alt en lærer om våres framferd i naturen.
    God 1 mai til deg.

    SvarSlett
  5. Flott innlegg både i ord og bilde.
    Ynskjer deg god 1. mai.
    Anne-Mari

    SvarSlett
  6. Supert innlegg om humla :D Flott at du tok utfordringen og er med og sprer kunnskap og engasjement!
    ha en riktig super mai, med masse humlesurr :D

    SvarSlett
  7. Nok en god grunn til å plante litt ekstra i sommer! (",) Og gift bruker jeg ikke, hva skulle det vært godt for i en liten hage?

    SvarSlett

Bloggurat

Bloggurat