Årskavalkade januar, februar, mars 2014

Hvem sto klar med kamera når det nye 2014 gnistret inn? 

Stjerndryss på himmelen er ingen erstatning for virkelige og levende blomster. 

Og selv om gleden ble kortvarig i dette tilfellet er ranukler

verd sin pris i gull.

Som de skjønneste sommerroser bryter de vintermørket. 

Med en frostdag i løpet hele vinteren 2013-2014

står de små irisspirene klar allerede tidlig i februar. 

Inne frisker jeg opp vintergråfargen med appelsiner og 

primula i skarp vårgrønne ilåd.(beholdere) 

Tete a tete ig gåsunger et resultat av vårlengsel.

Litt interiørmoro. 

Plutselig dukket solen opp og våririsen kunne ikke vente lenger.

25 februar, jeg glemmer aldri dagen.

Jeg går litt lettere hjem fra sykehuset fra min mors sykeleie, 

tar noen bilder av solen og de etterlengtede fargeklattene.

I en innskytelse reiser jeg tilbake til sykehuset igjen, akkurat tidsnok

 til å overvære mors siste stund. 

En vakker og mild februardag.

De blå irisene vil for alltid være mors blomst.

Så kommer kommer kondolansebukettene.

Og hver omtanke varmer mer enn jeg hadde kunnet forestilt meg.

Og jeg har lært en lekse.

Jeg nyter synet av skjønnhetene i stua, 

Ser dere klematisen som er i buketten.

Jeg lyktes med å ta stikling av den.

Nå er jeg spendt på om den overlever denne vinteren.

Hvis den gjør skal den få slynge seg rundt gravsteinen til mor.

Optimistiske gule krokus bærer med seg nytt håp.

Noen planter er ute på luftetur i lyset.

Så 

Andre er fra naturen sin side mer robuste.

Julerosa pynter fint opp i mange uker før den atter får komme i jord. 

Vipeegg: Ny lidenskap!

Sesongstart på Solbakkjen, 

Til tross for sorg,

  kan jeg konkludere med at vinteren 2014

 var overgjennomsnittelig mild og grønn her på Sørvestlandet.