Møbelblomster, Safac lakkert furuspisestue!

Så var turen kommet til 80-årene og den altoppslukende og utskjelte furuen.
Først som ubehandlet tidlig i tiåret, senere lakkert og  på 90 tallet syrevasket og lutet.
Og de senere år  hvitmalte i landlige, hvite, og megaromantiske stuer i
Fransk landstil, shabby chic og hageinspirert-stil.

Min Safac har overlevd med sin opprinnelige finish

 på grunn av latskap (gadd aldri male)

  og 

min sans for gode, solide bruksmøbler.( sentimentalitet igjen?)

Etter 30 år er de fremdeles å se i mange hjem over det ganske land. 

Det er vel bevis nok over hvor slitesterke møblene er.

Men fakta er at ikke en gang Fretex

 ville ta imot furutrollet med de 28 bein. (de har sikkert nok, ..hm )

Stolene er ikke Safac.

De fikk jeg laget hos en lokal snekker på Bråstein etter modell av Tema spisestuestoler.

Den første spisestua mi var nemlig norsk Tema møbel.

Dermed kunne jeg dekke med 10 like stoler og to bord.

Puter fikk jeg sydd  hos en sadelmaker. 

Grunnen var at Tema spisebordstol er 

utrolig ergonomisk og god å sitte på.

En hel kveld på stussen er ingen problem.

  

Stua mi på 80 tallet var himmelblå, 

med perlegrå gardiner fra Domus, 

lys tweedsofa og furu.

Den gule furuen stod i fin kontrast til de himmelblå veggene.

Omtrent som solsikker en sommerdag.

Jeg gikk aldri så lei av blåfargen eller furuen.

Sikkert fordi treverket  ikke var altfor dominerende for helhetsinntrykket.

Jeg likte også det praktiske spisebordet med hengeklaffer som kunne dekkes til 12 eller 

slås sammen og kunne stues uanselig bort i en krok. 

De  lafta skuffene, speilene i skapdørene og 

det hyggelige vitrinekskapet med småruter appellerer fremdeles til meg.

De store bøyde håndtakene er jeg ikke like begeistret for.

men nedprioritert som møbelet er, så har jeg heller ikke gjort noe med det.

Tanken var å bytte dem ut med smijernshåndtak... 

Som dere ser er stua i daglig bruk på kjøkken.

Skjenken på 2 meter har dessverre ikke fått plass.

Den står trist forvist i garasjen.

Mekanikeren i familien har funnet den perfekte verktøykiste...

Men kanskje, kanskje en vakker dag  kommer et barnebarn

 og gjør et lykkelig skattefunn---.

Til slutt måtte jeg bare ta med disse små, søte levningene fra 80 tallet.

Et trolldeigbrudepar!

En hel haug av dere husker nok den gang vi 

pyntet "dukkestuene" våre med salte deigklatter.

 Thi,hi...  snål mote..