Adventslys!

Mine sedvanlige ting til advent ligger nedpakket absolutt utilgjengelig

inne på et fullstappet rom, jeg gidder ikke en gang prøve å finne dem fram. 

Men se! Det kan det bli kreativitet utav.

Claus Dalbys: "roser i kakeboks" satte meg på denne ideen.

Gjennom året har utdaterte gjenstander i glass og metall

havnet ut i terrassekommoden, blant annet en grønn kakeboksen

med et vakkert lokk i rødt og syrin.. 

HMS er ivaretatt, boksen er fylt med elvestein.

Lilla lys og et blondebånd er det hele..

Som sagt bor vi for tiden på ET soverom med en liten sittekrok..  

Her tilbringes kveldene med I-pad som tv.

Det er litt stusselig og derfor kommer bøker fram fra glemselen.

Bokhylla har aldri vært nærmere sitteplassen vår...

Reiser, mat og Asbjørnsen og Moes eventyr (til adventbloggen)

er god underholdning i førjulskvelden.

Etterhvert skal dere få se stua ferdig.

Men jeg regner med det kan ta en god stund

 før alt er på plass etter oppussingen..

Det er jo en prosess å velge ut hva som skal beholdes og hva som skal 

forkastes av møbler og bilder..

Imens får dere komme inn i  den lille kosekroken.

Ha en fin første adventsøndag i morgen!

Adventskalendertips!

Barnebarna har det meste de trenger og 

jeg synes vel egentlig at gavene kan vente til selveste julekvelden.

Noen bestemødre liker å lage pakkekalender,  koser seg med det.

Selv synes jeg det er et lite mareritt å pakke inn 48 presanger i tillegg til  

alle de andre gavene som skal finnes på, skaffes og pakkes.

Ungene  mister fort  interessen for dårlige småleker som i tillegg havner som støvsugermat .  

Adventskalender på blogg er ikke nytt.

Det som er nytt for meg er at jeg har opprettet en helt egen blogg 

til ungene, som bare de kan gå inn på.

Et innlegg pr dag frem til den 24.desember

Innleggene  inneholder bilder fra året som gikk, 

julesanger, aktivitetstips og julekakeoppskrifter og små historier..

Noe selvlaget, noe hentet fra nettet..

Innleggene er for min del allerede gjort ferdig og 

da er det bare å huske å klikke på gi ut

hver morgen..

Så håper jeg at ungene hver dag får en kosestund med blogginnlegg fra mormor. 

Røysland gård!

For mangfoldige uker siden kom et diskret spørsmål fra

min tidligere kollega i Egersund om jeg var interessert i 

å bli med til Røysland Gård.

Jo, jeg har kvelden fri og sier jatakk.  

Og i går var dagen. 

Sannelig lurte jeg en god stund på om dette ble for langt og for mye.

 8 mils kjøretur 

rett fra jobb, 2 mimutter til å fikse håret for så

møte 15 ukjente damer på pub i Egersund..

Etter en irish coffee for ikke falle helt i søvn,

 kaster  vi oss ombord på busstaxi og kjører 3 mil til.

Men om tvilen et øyeblikk hadde vært der 

forsvinner den som dugg for solen med 

 varm kakkelovn og håndhilsen fra vertskapet.

Ekteparet leder oss gjennom kvelden med fantastisk heimelaga 

mat på kjøkkenbordet

 og historier 

om hvordan de gjennom

 tro på galskapen,  kreativitet og hardt arbeid greide å holde fast på drømmen 

fra rønne til eventyret: Røysland Gård.

Atmosfæren i huset er impregnert av

omsorg,  glede og respekt over å kunne tilby sine medmennesker 

det aller, aller beste. 

Min begeistring går utover 

ærbødigheten over arbeidstimer med fem viltre sønner, inkludert  trillinger

100 sauer, utenomjobb og drift av gjestegården.

Nei, men også  i beundring over å stå i kneikene med

kostnader og risiko.  

Fruen forteller at  hun som den detaljorienterte  

har reist rundt på auksjoner og skaffet

gamle vakre ting og møbler.

I tillegg får kunstnere stiller ut sine gjenstander som også er til salgs- 

Og jeg sender en varm takk til min kjære Egersundvenninne  

 og Røysland gård for en herlig kveld med  flotte inntrykk og opplevelser...

Og ikke minst at jeg fikk komme å ta bilder 

i dagslys i dag ; dagen derpå.

Attpåtil får jeg servert kaffe og gitt tid til mer prat

 i travelheta med neste selskap!

Blogganbefaling!

I mangel på juleforberedelser i oppussingsprosjektet

kan jeg anbefale en titt

innom denne bloggen

Siste slutt av sommeren og bortforklaringer!

Nå kommer vinteren også til milde Stavanger.

Gradestokken kryper nedover. Til nå har 

gjennomsnittstemperaturen ligget på ca. 10 grader og det vil si grønn høst.

Blomkarsen henger som en gardin foran inngangen og det har den gjort siden august..

Senhøstes oppdaget jeg ringblomster, trodde jeg hadde luket bort alt...

Hardføre og blide i vintermørket!

Sun Hit gjør tragiske forsøk på å blomstre, men blir stadig 

angrepet av fossregn og vind...

Fukten og regnet tar knekken på det meste...

Snart er det bare det vintergrønne igjen..

Drivhusdrømmen blir stadig sterkere.

Dette er det som er igjen av pelagonia og annet grønt.

Hvorfor på soverommet?   

Situasjonenen er nemlig den at :.... 

At stua ser ut som en snøstorm fordi taket blir helsparklet.

Ikke mye tid å tenke grønne tanker eller plass til grønne planter,  med andre ord..

Og jeg har funnet opp en ny boform:

"Alt på et rom", hehe... 

Ha en fin tirsdag alle som titter innom!

Obrestad fyr!

"Det er svart november,

havet knuser mot strand!" 

Bildene lyver...

Dimensjonen på brenningene forsvinner fordi målestokk mangler.

Den bitende kulden som får fingrer

til glemme kamerainnstillinger viser ikke.

Bølgebrølene stilner i kamera.

Et gufs går igjennom kroppen

når en gusjebrun bråttsjø slår langt over

vanlig vannstand..

Jeg søker ly bak en diger kampestein.

Det er det vakre, men ikke rent ufarlige Jærhavet

Etter dager mørke og dovne foran peisen i stua

og etter uker med tunge regnskyer som fjerner alle kontraster, er turen 

til havet det friskeste pustet man kan tenke seg..

Saltråket dimmer bildet i motlys ...

De lange linjene, skarpe konturene,

intense blåfargene gjør øyet og sjelen godt!

Jeg kjenner at kroppen og sansene vekkes til liv....

Velkommen til Rododendrondalen!

Velkommen til Rogaland Aboret og Rododendrondalen

utenfor Sandnes. 

I noen korte hektiske forsommeruker

kan Rogaland Aboret 

fremvise et mildt sagt overdådig blomsterskue.

Et aboret beskriver 

egentlig en samling trær og heldigvis

for alle oss hageinteresserte er rododendron  i aboretsammenheng 

definert som trær.

Jeg kunne laget en hel bok om alle de ulike sortene.

Men siden jeg slett ikke har tid og anledning til det,

skal jeg heller ta dere med på vandreturen vår

tilbake i juni. 

Så kan dere bare lene dere tilbake 

å nyte våren fantastiske fargespill i høstmørket.

De to dalsidene er ulikt beplantet.

På vestsiden står store rododendron i rosa, lilla og hvite toner.

Østsiden er beplantet med 

ildfulle azalea i gult, rødt og orange.

Blomstene  på de to ligner hverandre men stort sett kan man si at azalea

har mindre omfang og feller bladene om vinteren.

Nå er det forresten snart tid for stueazalea som 

 vi kjenner som adventblomst.

Jeg liker veldig godt måtene stiene av 

 flis slynger seg i skogen av planter.

Tid for rast!

Dette er jo ingen tradisjonell hage og ingen 

luker eller komponerer i stor grad.

Men overraskende ( eller kanskje ikke så overraskende) ser jeg 

at naturen egne komposisjoner med bare litt hjelp, fort blir forbilledlige..

Overflod! 

Jeg ser også at hage uten trær

vil mangle noe vesentlig. 

Og stein....

Utrolig vakker denne nesten hvite,

som en marengsbrud om våren..

Altfor mye av det gode,

kan være helt fantastisk!

Utrolig så mange ulike sjatteringer i lilla, rødt og rosa som finnes! 

Denne er mer vinrød!

Og denne er til å dåne av, sukk!

Og hva sier dere til en tofarget?

Så skilles vi  ved broen og jeg sier takk for følge!

God helg til alle! 

Trist...

Det gikk ikke så bra med lille Hakke, dessverre.

Den lille spettungen var for skadet til å holde fast

ved det som er forenelig med liv.

Med det følger en del refleksjoner

Hva som får et voksent menneske med travelhet opp til øra, pågående oppussing, jobb 

og hauger andre forpliktelser til å 

å legge merke til den lille skapningen som

spinner rundt på asfalten?

Og hva er det som får et voksent menneske til 

 ta  den lille med seg hjem. Og  forsøke å redde livet til puslingen ?. 

Jeg kan jo bare svare for mitt eget vedkommende:

Jeg er vokste opp med 

dyr i huset og følte stor glede og respekt i kontakten med små og store liv.

Opp igjennom oppveksten har jeg 

 tatt hånd om skadede fugler, noen ganger lykkes med å

få dem friske å slippet dem ut i naturen igjen, blant annet en hornugle.

Jeg kjenner på dyp ærbødighet over 

naturens mangfold og fantastiske varianter. 

Så handlingene den travle dagen kom nok fra ryggmargen min...

Og igjen sitter jeg faktisk igjen med en slags sorg 

over denne nydelige, spesialiserte, lille spettefuglen som jeg fikk 

lære å kjenne et par dager...