Årskavalkade januar, februar, mars 2014

Hvem sto klar med kamera når det nye 2014 gnistret inn? 

Stjerndryss på himmelen er ingen erstatning for virkelige og levende blomster. 

Og selv om gleden ble kortvarig i dette tilfellet er ranukler

verd sin pris i gull.

Som de skjønneste sommerroser bryter de vintermørket. 

Med en frostdag i løpet hele vinteren 2013-2014

står de små irisspirene klar allerede tidlig i februar. 

Inne frisker jeg opp vintergråfargen med appelsiner og 

primula i skarp vårgrønne ilåd.(beholdere) 

Tete a tete ig gåsunger et resultat av vårlengsel.

Litt interiørmoro. 

Plutselig dukket solen opp og våririsen kunne ikke vente lenger.

25 februar, jeg glemmer aldri dagen.

Jeg går litt lettere hjem fra sykehuset fra min mors sykeleie, 

tar noen bilder av solen og de etterlengtede fargeklattene.

I en innskytelse reiser jeg tilbake til sykehuset igjen, akkurat tidsnok

 til å overvære mors siste stund. 

En vakker og mild februardag.

De blå irisene vil for alltid være mors blomst.

Så kommer kommer kondolansebukettene.

Og hver omtanke varmer mer enn jeg hadde kunnet forestilt meg.

Og jeg har lært en lekse.

Jeg nyter synet av skjønnhetene i stua, 

Ser dere klematisen som er i buketten.

Jeg lyktes med å ta stikling av den.

Nå er jeg spendt på om den overlever denne vinteren.

Hvis den gjør skal den få slynge seg rundt gravsteinen til mor.

Optimistiske gule krokus bærer med seg nytt håp.

Noen planter er ute på luftetur i lyset.

Så 

Andre er fra naturen sin side mer robuste.

Julerosa pynter fint opp i mange uker før den atter får komme i jord. 

Vipeegg: Ny lidenskap!

Sesongstart på Solbakkjen, 

Til tross for sorg,

  kan jeg konkludere med at vinteren 2014

 var overgjennomsnittelig mild og grønn her på Sørvestlandet.

Egersund juleby.

Foruten lukten av god mat er 

 det munkenes sang det første som møter besøkende.

De fleste besøkende kommer med tog lenger nordfra; Stavanger og kommunene rundt. 

Og det er skjære folkevandringen fra stasjonen og ned til sentrum.

Når de dype mannsrøstene stemmer i, er det umulig å holde seg borte. 

Snakk om mat, denne ostedisken er det mange som bare må ha en stopp ved.

Smaksprøver deles ut, villig vekk.  

Fristelser, mmm..

Gammelt håndverk demonstreres for nymotens barn.

Klara Pil  

Tenker det snart blir kurs hos denne damen igjen.

Tova luer og engler.

"Heimalaga" eplesaft.

Noen som sa at vi ikke spiser med øynene?

Retrobua med masse fint i Egersund fajanse.

Vi er jo i selve hjembyen.

Stavanger flint og Figgjoprodukter også.

Det var flere steintøyfabrikker i Rogaland før i tiden.

Nå er det kun Figgjo igjen. 

Fint å kunne kjøpe seg varme votter i lekre farger.

4. grader og regn i lufta kan fort bli litt kaldt.

Egersund er fiskeriets by og julesilda står klar i glass.

Sennep, tomat, karri og sherrysild and you name it.

Jeg skal ta dere med til flere juleboder og hyggelige steder i julebyen neste gang.

Ha en riktig fin dag. 

Julebyen Egersund.

Familien har gjort besøk til julebyen til fast adventtradisjon.  

Hvorfor Egersund har lykkes så fabelaktig med sin Juleby er etter mine begreper:

Oppriktig og stort engasjement fra hele lokalbefolkningen og distriktet rundt.

Byens bevarelse, de smale smugene og  gatene. Lave og godt bevart trehusbebyggelse.

  Lite glitter og glam.

Mye naturmaterialer og salg av flott kvalitetshåndtverk 

og lekker lokalt produsert julemat.

Hauen er den eldste husklyngen som er bevart.

Her rådet fattigdom for 60-70 år siden og det var like før sanering.

Heldigvis så noen verdien av de bitte små husene med smårutede vinduer

 med tegl på taket og vestlandskledning. 

Å spasere gjennom de smale smugene

og nyte synet av blomsterbutikkens juleutstilling er 

bare den beste opplevelse.

Snøen lar vente på seg og høsten har vært mild.

Her er det grønn jul.  

Jeg fordøyer ideer og inntrykk langsomt.

Jeg lover å komme tilbake med flere innlegg fra julebyen.

Ha en flott annen søndag i advent.

Her stormer været utenfor vinduene.

Nå fyrer jeg i ovnen og tenner lysene. 

Juleforberedt i en fart.

Hvor ble denne høsten av?

Blodbeger, ringblomster og roser blomstrer jo ennå.

Første i advent kommer på meg 

 som første snø for brøytemannskapet i Stavanger, totalt uforberedt.

Pyntegresskarene fra Halloween ligger der like friske å fine-

Hva gjør dere med dem?

Jeg tror jeg skal grave ut kjernene.

Kanskje det er mulig å så dem til våren.

Noen som har erfaring?

I morgen er det julesamling med damene.

På tide med litt julestemning.

Her er ingen nyinnkjøpte ting, 

(Det er løgn for resten, Jeg har brukt 30 kroner i svibler. )

Til og med den lille grana er fra i fjor.

Den har tilbrakt vår, sommer og høst et sted i hagen.

Noen spadetak så er den på plass som juletre i bøtta.

Et par potter med spirende staudesådd får fylle opp. 

Gamle syltetøyglass med rødt silkebånd blir både lykter og svibelholdere.

Eplene er overskudd fra høsthagen.

Alle sammen, må dere ha en hyggelig adventstid.

Sommerminner fra hagen!

Det er fint å minnes sommeren i novembermørket.

Fargene og  lyset varmer hjertet.

Bildene er fra juli. 

Den fantastiske måneden i 2014 med opptil 30 varmegrader 

New Dawn og astilber.

Det må ha regnet også. 

Bildet viser jo det.

Men jeg kan ikke huske eneste regnværsdag. 

Ny sandkasse til barnebarna!

Rufsete strå rundt baljen er ikke nødvendigvis skjemmende, spør du meg.. 

Iallefall ikke i ettertid..

Her er det også regn, dråper på linsen er avslørende.. 

Å "male" hagen med ulike farger og former er  spennende.

Ormedruens mørke blad er flott kontrast til de lyse grønne astilbene.

Sterke kontraster, jo det er meg...

Frodig kaos.

Dagliljer og hestemynte! 

Gleder meg til sommerens energikikk!

Pilepynt og novembersol!

Egendyrka og egenkomponert pilpynt.

Kanskje ikke så mye å skrive hjem om men

etter at jeg satte ned pilkvister for snart tre år siden

er dette tross alt et mål som er nådd.

Og det må jo feires med et lite bilde på bloggen..

Det er fremdeles mildt på disse kanter av landet.

Men mye vind og nedbør og mangel på lys har gjort det ukoselig å være ute.

Men i dag skinner den lave  sola langt inn i "orangeriet".

Det blir tid til en kopp kaffe i sola før 

jeg tar fatt på løksetting.

Dette er andre runde, "tilbudsrunden" og jeg har altså ikke tall

på hvor mange som dukker opp til våren.

Litt orden i fargene har jeg forsøkt å få til.

Men det er fort gjort å glemme hva som står hvor.

Oppdaget forresten at det å spa nye bed eller utvide gamle går fint i november.

Torva er tynn og slipper lett.

Luking går også greit. 

Litt høsthvile fra hagen er godt.

Lurer innimellom på om hageinteressen er i ferd med å gi seg.

Men nei, å komme ut å spa, bruke kroppen og 

sette ned forventninger til våren gir sprudlende glede! 

Blodbeger i november!

Blodbeger er en tålmodighetsprøve. De skal såes rundt nyttår.

Plasseres varmt, gjerne på et badegulv. 

Vente, spendt på spiring i flere uker.

Noen få mikroskopiske tråder dukker gjerne opp og som

nesten er umulige å prikle.

Min første blodbeger var resultat av fem sådde frø.

Et utviklet seg til fullverdig plante med blomster og frøkapsler.

Frøkapslene ble møysommelig  plukket inn

På grunn av uforutsette hendelser i vinter ble ikke frøene sådde før i april.

Rett i solsteiken i stuevinduet 

Spiring skjedde i løpet av noen dager.

Denne generasjonen ble det tre planter. 

Og lønn for venting og tålmodighet har denne ene gitt.

"Duallverden" hva den har tålt av tørke og solsteik i sommer,

vind og nedbør i høst.

Og den er absolutt et blikkfang sammen med 

rosebuskens nyper i høsthagen.

Og den gir nye frøkapsler.

På bildet ser dere en med ikke fullt utviklet frøkapsel.

Tror jeg fant tre modne på hele planten.

Det blir nok blodbeger til neste år også. 

 God onsdag til alle!