Helgeglede, på leit etter vårtegn!

Se hva JEG fant i dag! 

Selv om det er minusgrader om natta og tele i jorda så det holder

går det mot VÅR!!

Helgeglede hos Vivi

Gratulerer med dagen, jenter!

Stemmeretten for kvinner er 100 år.

Mye har skjedd på kvinnefronten siden den gang, men

vi har fremdeles mange saker å kjempe for, dessverre.

Likelønn og kvinner i beslutningstakende organer er viktig her er i landet 

Spesielt mange alvorlige saker finnes globalt som 

trafficing ( jeg kaller det slavehandel ) og overgrep, kvinners æresbyrde, kjønnslemlestelse

og ufrihet før og i ekteskap, syredrap, strengere straffer for kvinneforbrytelser 

 mangel på fødselshjelp som fører til dødsfall for mor og barn,

selekterte abort på jentefoster.

Mangel på utdannelse, arbeid og permisjoner

som gjør kvinner økonomisk avhengie.

Verden er blitt mindre og  problemene finnes også i Norge...

Listen er uendelig og står i stor grad også i sammenheng med

 generell fattigdom og mangel på kunnskap.

En liten påminnelse om at kvinners rettigheter

gagner hele samfunnet, både menn og kvinner, gutter og jenter.

 Respekt for hverandre må være grunnleggende.

Vi lever sammen i arbeids, foreningsliv og i familien, 

diskriminering

 fører ingenting godt med seg...  

Vi kan ikke lukke øynene selv om mange av oss 

har en god hverdag..

  

   

Krokodille i hagen, hjeelp!

Å støpe hagegjenstander i betong er en trend i tiden.

Har du en hage med overskudd på tømmer og stubber

kan du skape selve eventyrskogen... 

Krokodillen er skåret med motorsag og fått et 

uhyrlig utseende med  

blodig tanngard og refleksøyne.. 

Figuren i sin sittende positur har en barnslig framtoning med

 sitt brede  fotarbeid og sin single arm..     

( har krokodiller armer forresten?)    

VÆÆÆ! 

Gubben står rota fast til jorda og bivåner... 

Chelsea 2012 kunne by på disse kubbene og  skulpturene.......

Hagen akkurat nå!

Jeg skal si deg ,

 der er ikke mange motiv som er verd å vise fram fra hagen i dag.

Grått sidelengs duskregn, hvite topper på sjøen, 5 grader.. 

men så ganske plutselig letter det.

Sola titter fram. 

Da kom kamera fram og jeg leter febrilsk etter motiv

Tele i jorda, minusgrader inntil et par dager siden, ikke så mye så en krokus i sikte..

Så det må bli juksehagebilder.

Høna heter Gunnvor og har kommet opp på bordet til ære for påske i anmarsj.

Hun pleier å stå litt forskremt rundt forbi resten av året... 

Til jul får hun forresten rødt skjerf på ...

Gunnvor kan glede seg over  perleblomster og Tete a tete..  

Her mangler farger ... 

Fargene ligger oppi krukker foreløpig;  lilla, rosa og blått. 

God helg til alle som leser min lille øyeblikksrapport.

Flere rapporter fra hele Skandinavia
finner du her.  

Jakten på det perfekte bilde!

Hva er det perfekte bilde?

Et hovedmotiv i fokus?

Uten støy?

Skarpt?

Lys?

Komposisjon?

Perspektiv?

Riktig fargegjenngivelse?

Spenning?

Interesse?

Harmoni?

Historie?

Følelser?

Atmosfære?

Vi er mennesker er like og ulike.

Sansenes betydning for hver enkel er ulikt fordelt 

De musikalske og har trenet øret til å høre ørsmå nyansforskjeller i lyd.

Jeg liker å tro at jeg er visuelt bygd.

 Jeg er iallefall  avhengi av

rom, lys, skygger, form og farge.

Synsinntrykk kan sette

kraftige følelser i sving. 

     

Dette bildet er det spenning i, men også litt harmoni.
Motivene konkurrerer. Øyet  flakker litt fra det ene til det andre.
 Hadde den blå blomsten
 vært øverst, ville spenningen vært enda større.
Av en eller annen grunn er blå tyngre enn rosa.
Harmonien ligger i at de buede linjene følger hverandre.
Er dere med?

Avbildning er et forsøk på å gjengi virkeligheten.

Kunst er å formidle noe mer.

Jeg er opptatt av kunst,

Jeg liker å kreere,

 men det gjør meg ikke til en stor kunstner.

Dette bildet er litt kjedelig,
i overkant harmonisk ....

Å ta bilder av hagen skulle  være en smal sak.

Blomstene er står jo stort sett stille, dvs at de er gode modeller..

  

Motiver som på mange måter er oppbrukt,

men som i sin skjønnhet appellerer til de fleste.

Og her er poenget.

Hva er det med  bilder av hager 

som  påvirker oss alle.

Hva er det med blomster, vakre trær, kombinasjonene

av farger og elementer som appellerer i den grad til oss?

     

Jeg tror forholdet til oasen ligger dypt i oss.

Grønt betyr liv, mat og vann.  

Tilbake til fotografiet.

Dette bildet liker jeg å se på,

 men det er ikke

skarpt , det er noe støy...

Uskarpheten fremhever det sarte motivet. 

Spenning nok...

harmoni, ja..

Perspektivet noe uvanlig...

Sett litt fra maurens ståsted...

Kan opplyse at jeg har tatt 30 bilder

med ulike innstillinger, hehe...

Dette bilde er litt urolig, det skjer litt for mye...
Jeg liker det fordi man ikke blir ferdig med det umiddelbart...  

Nå er jeg slett ikke opptatt av det perfektet bilde hele tiden.

Formidlingslysten er større enn som så.

Men når jeg har tid er det spennende å leke med

kamera, lys, skygger, farger og synsinntrykk!

Værsågod,

 dere har også  lov å nyte bildene fritt for fotorefleksjoner!!

Evig eies kun det ...........fotograferte!

Det er fint å ha bilder av hagen år for år,

Jeg har jo mest stauder og mange av dem er riktig gamle.

Men naturens gang er dessverre uungåelig.
 

Her viser jeg noen utgåtte skjønnheter. 

New Dawn klippet jeg ned for å gi plass til ny terrasse,

Den amputerte rosa tålte ikke finbulvinteren 2010.

Moralen er:
Skal du skjære ned klatreroser skal du altså

oppsøke ei spåkjerring som kan si noe om temperaturen kommende vinter...    

Kvitrosa skar jeg ned sammen med snøbærhekken.

Harke sett  "a" sia...  

Lilla lupiner er det ikke flere igjen av på Solbakkjen.

De  syknet hen i et ukerlangt sneglemåltid,
Jeg kunne hjelpeløst bare betrakte barbareriet, mens det stod på.  

Uff, den søte høstblomstrende............ hmmm, hva var det nå hun het?

(Sørens gullfiskhukommelse, grrr!!.)
---vakkerøye ah, ha!

Jeg prøvde bare å dele for å flere .

Det likte hun ikke-

Etterpå leste jeg at hun må stå samme sted og "vokse seg videre" i bedet.  

Fagebusken gav fra seg et fantastisk flor før hun bare takket pent for seg...
I grøftekanten langs gjerdet var det bare for skrint.

Blå storkenebb skal jo være verdens enkleste...

Men etter en sesong er det bare en ubetydelig liten knert med to blad igjen...
Overlever den? Det tror jeg neppe.

Kjekt med bilder av de som er borte   .. 

Burde kanskje få plass på veggen sammen med anene?

Kindereggmandag!

Tre gode ting på en gang!!

Overraskelse nummer 1:

Etter turen på isen i går kunne vi observere et 20 talls svaner i ei råk.

Både sangsvaner og knoppsvaner.

Sangsvanene er beskjedne skapninger som vender hodet bort når jeg kommer.

Knoppsvanen ble nettopp kåret til Norges sinteste og dumdristigste dyr.   

På bildet ser du at knoppsvanene kommer imøte i håp om en matbit.

Sangsvanene holder seg på betryggende avstand i bakgrunnen..

Underlig at de har så ulikt temperament.

Nydelige er de alle sammen.. 

Overraskelse nr 2: 

Nå må jeg spørre de kyndige; 

Er disse nesten usynlige trådene (litt til høyre for midten) blodbegerspirer?

Hvis det er, så er ikke underets time forbi.

Under et skap på badegulvet har det i ukevis  (til irritasjon for vaskehjelpen)

 stått tre nydelige potter pyntet med hver sin plastposelue.

Jeg hadde mistet troen, kan du si...

Overraskelse nr.3:

Ja, det var jeg som ble mest overrasket

 og det over meg selv.

Ikke trodde jeg at jeg i min villeste fantasi

at jeg skulle legge ut vaskebøtta på blogg, 

bare så ekstremt teeeiiit...

Men i hagebloggernes navn må det være lov å

være vilt begeistret over startskuddet for sesongen.

Sola steiker, jeg  rydder kvast og vasker grønske.

(Ikeaposen er forresten suveren til å bære både hageavfall og jord gjennom huset i...) 

Den vårspreke spiser atpåtil  middag ute.

Gutta nekter, det er jo aaaltfor tidlig for den slags.....  

(Men, hvem tror dere spiste svidde bålpølser ute på tur i går?) 

Såkasser og minidrivhus!

Grønne såkasser med plastlokk koster 75 kr.

Jeg har erfart at de tåler lite og dermed ikke er særlig gjenbrukelig. 

Dessuten er de rett og slett grimme.

Ikke at det betyr noe i et lukket rom, men midt i stua, nja, neitakk...

På Ikea får du et tålig bra minidrivhus til 150 kr.

Jeg har fått mitt lille grønne hjørne i stua 

og det er slett ikke verst å hvile øynene på.

På plantasjen fant jeg sinkskilt til å skrive med kritt på.

10 kr stykke.

Skriften med kritt tåler ikke regn, men til varig bruk

finnes der jo maling som er værbestandig.

Jeg synes de er så pene....

Disse er på salg på Plantasjen for halv pris,

 men stort sett kostet 

minidrivhus der det dobbelte av Ikea .. 

  

Skøyter på beina for første gang!

Februar er usedvanlig kald, stille og tørr til å være på disse kanter av landet.

Isen er sikker igjen etter noen mildværsdager.

Men den er blitt noe mer ujevn etter overvannet..

Etter å ha sendt 16 åringen til fjells med skibussen,

reiser vi til XXL og handlet skøyter til fireåringen.

  

"EG SKLIR" roper ungen.

"DET ER MEININGÅ DET" roper mammaen fra bredden.

Mormor gjør alt for at ungen med beina i kryss og krage skal ha det gøy.

I minne har hun barnehageavdelingen i ishallen for første gang.

Ungene kravler og kryper som maur på isen.

Vakten deler omsorgsfullt ut bruskasser til de små ..

Vips så var mauren blitt til skapning på to med kasse foran....     

Kjelken er heldigvis lettere å håndtere.

Og mormor ler litt når hun tenker på de merkelige ballansekunstene

 med trepinner og stål på beina

 som hører til oppveksten i det kalde landet.   

Ungene spiser som om de aldri har sett mat

 og mormor og morfar

sovner i godstolen ved hjemkomst.

Uteliv gjør sannelig godt på både store og små! 

Takk til alle, og god helg!

Sola skinner, jeg har langhelg!

Med tulipaner og

vårspirer takker jeg dere 

som leser, legger igjen koselige ord og ønsker  

nye  følgere hjertelig velkommen til min rare lille blogg!

For en liten stund siden rundet jeg 100 nye bloggvenner .

Et lite jubileum med andre ord.

Da jeg startet bloggen for litt over to år siden tenkte

jeg at det var veldig langt fram og at det var nesten uoppnåelig.

Tenk, nå er jeg der!

Hurra for dere og for milepælen!

Det er like gøy å blogge, 

selv om hagestoffet har måttet vike litt for 

lokalhistorie og andre interesser jeg har.

Jeg klør i fingerene etter å rydde terrassen etter vinterherjingene.

Så etterhvert blir det nok hagestoff også..  

  

Litt vårnytt i kar og krukker!

Jeg leker paparazzi på plantasjen.

Vet ikke om disse plantekarene i lett glassfiberbetongen er nye av året, men 

for dem som ikke er gått lei hjerter er de pilen i blinken.

I like...   

Grove rustikke kar og potter.

Se på de små søte tvillingpottene i nettingstativ da!!

Jeg kjøpte noen i samme serie, tenk enda mindre.

Jeg skal bruke dem i sådden og dere får se dem senere..

Møbelblomster, mystisk polsk spisestue!

Har noen sett maken til disse møblene? 

Jeg vet at de kommer fra

hytta til min mormor og morfar og at de stod i hytta da de kjøpte den i  1972 ca. 

Stolene er nummererte og merket med Polen Warshawa.

Den gamle hytta var fra før krigen og ble bygd av Annfinn Østvoll.

Han drev bilverksted i Hillevåg og var .

senere Renault forhandler.   

Møblene er fått renesanse i utleiedelen i huset vårt.

Møblene er nette og fint snekret sammen.

Det sparsommelige treverket får meg til å tenke på 

etterkrigsårene hvor det manglet  trevirke over hele Europa.

Stolene ligner på noen norske lokalsnekrede med hjerteformet "hull" i ryggstøet.

Ryggstøene er laftet i setet.  

Bordet har praktisk klaffefot som kan skyves ut og inn.  

Det hadde vært så spennende å visst mer om møblene, sukk.....

Møbelblomster, Safac lakkert furuspisestue!

Så var turen kommet til 80-årene og den altoppslukende og utskjelte furuen.
Først som ubehandlet tidlig i tiåret, senere lakkert og  på 90 tallet syrevasket og lutet.
Og de senere år  hvitmalte i landlige, hvite, og megaromantiske stuer i
Fransk landstil, shabby chic og hageinspirert-stil.

Min Safac har overlevd med sin opprinnelige finish

 på grunn av latskap (gadd aldri male)

  og 

min sans for gode, solide bruksmøbler.( sentimentalitet igjen?)

Etter 30 år er de fremdeles å se i mange hjem over det ganske land. 

Det er vel bevis nok over hvor slitesterke møblene er.

Men fakta er at ikke en gang Fretex

 ville ta imot furutrollet med de 28 bein. (de har sikkert nok, ..hm )

Stolene er ikke Safac.

De fikk jeg laget hos en lokal snekker på Bråstein etter modell av Tema spisestuestoler.

Den første spisestua mi var nemlig norsk Tema møbel.

Dermed kunne jeg dekke med 10 like stoler og to bord.

Puter fikk jeg sydd  hos en sadelmaker. 

Grunnen var at Tema spisebordstol er 

utrolig ergonomisk og god å sitte på.

En hel kveld på stussen er ingen problem.

  

Stua mi på 80 tallet var himmelblå, 

med perlegrå gardiner fra Domus, 

lys tweedsofa og furu.

Den gule furuen stod i fin kontrast til de himmelblå veggene.

Omtrent som solsikker en sommerdag.

Jeg gikk aldri så lei av blåfargen eller furuen.

Sikkert fordi treverket  ikke var altfor dominerende for helhetsinntrykket.

Jeg likte også det praktiske spisebordet med hengeklaffer som kunne dekkes til 12 eller 

slås sammen og kunne stues uanselig bort i en krok. 

De  lafta skuffene, speilene i skapdørene og 

det hyggelige vitrinekskapet med småruter appellerer fremdeles til meg.

De store bøyde håndtakene er jeg ikke like begeistret for.

men nedprioritert som møbelet er, så har jeg heller ikke gjort noe med det.

Tanken var å bytte dem ut med smijernshåndtak... 

Som dere ser er stua i daglig bruk på kjøkken.

Skjenken på 2 meter har dessverre ikke fått plass.

Den står trist forvist i garasjen.

Mekanikeren i familien har funnet den perfekte verktøykiste...

Men kanskje, kanskje en vakker dag  kommer et barnebarn

 og gjør et lykkelig skattefunn---.

Til slutt måtte jeg bare ta med disse små, søte levningene fra 80 tallet.

Et trolldeigbrudepar!

En hel haug av dere husker nok den gang vi 

pyntet "dukkestuene" våre med salte deigklatter.

 Thi,hi...  snål mote..