Kavalkade april, mai, juni.

Godt nytt hageår alle sammen!
Er dere i gang med såing?
Jeg fortsetter kavalkaden mens vi venter på grønne spirer.

Helleborus er bare selve symbolet på vakker hardførhet!
Den lyser opp all den tid hagen ikke har andre ting å by på.

Og hva er så dette?

Kongeskipet kom uanmeldt til byen, det måtte feires med et bilde på bloggen. 

På Solbakkjen har gresset grodd hele vinteren og det er ingen forskjell på bed og plen, hehe.

 De gamle fylte påskeliljene er bare skjønne.

Litt trist at de ser ut til å minke i antall.

Hjemme er det et blått hav av snøstjerner.

Selveste Madamen sender et  skarpt blikk på ugresset.

Ikke noe å si på været eller temperaturen nei.

Denne gangen har jeg hentet småplanter av stemor fra hagen.

Billig.

Kurvene har nå blosmtret i et par måneder; lag på lag med løk.

Fin utsikt fra stua.

Tur til Nederland, Kajakkhaging.

Ikke rart det gror i dette landet, Fuktig og mildt.

Pilealleen var beskåret for anledningen.

Om ikke den vakre opplevelsen som forespeilt,, så i det minste litt morsom.  

Sevlfølgelig tur til  Keukenhof.

Inspirasjon og fargesjokk

Og utrolig flott.

For en dag!

Woodland her kan jeg finne på å elske.

Så høyt at jeg på Solbakkjen kjøpte likedan.

Våren har kommet på Solbakkjen også.

Fra nå er det faktisk vanskelig å velge bilder til kavalkaden.

Så utrolig mye å velge mellom. 

Den varme vinteren viser igjen på Japanpieressen.

 Klokkeblomster og ildrøde skudd er den nå på sitt peneste.

Og vårfryd.

Tidlig rabarbra?

Bukett til svigerfar som fyller år i slutten av april.

Herlige skulpturelle tulipaner.

Hageselskap i månedskifte april-mai. fantastisk.

Trodde aldri jeg skulle bli ferdig å rydde bedene for sesongen, men det ble jeg altså.

Fra nå av eksploderer hagen i et to-tre måneders fargefyrverkeri .

Tulipaner, narsisser og laubærhegg

Og været kunne ikke være bedre

Bluebells blir også med i dansen.

Hjemme er går det i lilla.

Heldigvis ikke så lenge til før vi får oppleve vårsola igjen.

Epleblomstring..

Og rododendreon.

Å spasere barbeint i gressgangene.

Ta en tur opp til den vesle hagedammen.

Kjenne den milde vårvinden.

Nyte staudebedet .

Lset siles gjennom bjørnerotens brudeslør og trærnes bevrende blad..

Staudedeling på gang..

Sommeren er her for fullt.

Årskavalkade januar, februar, mars 2014

Hvem sto klar med kamera når det nye 2014 gnistret inn? 

Stjerndryss på himmelen er ingen erstatning for virkelige og levende blomster. 

Og selv om gleden ble kortvarig i dette tilfellet er ranukler

verd sin pris i gull.

Som de skjønneste sommerroser bryter de vintermørket. 

Med en frostdag i løpet hele vinteren 2013-2014

står de små irisspirene klar allerede tidlig i februar. 

Inne frisker jeg opp vintergråfargen med appelsiner og 

primula i skarp vårgrønne ilåd.(beholdere) 

Tete a tete ig gåsunger et resultat av vårlengsel.

Litt interiørmoro. 

Plutselig dukket solen opp og våririsen kunne ikke vente lenger.

25 februar, jeg glemmer aldri dagen.

Jeg går litt lettere hjem fra sykehuset fra min mors sykeleie, 

tar noen bilder av solen og de etterlengtede fargeklattene.

I en innskytelse reiser jeg tilbake til sykehuset igjen, akkurat tidsnok

 til å overvære mors siste stund. 

En vakker og mild februardag.

De blå irisene vil for alltid være mors blomst.

Så kommer kommer kondolansebukettene.

Og hver omtanke varmer mer enn jeg hadde kunnet forestilt meg.

Og jeg har lært en lekse.

Jeg nyter synet av skjønnhetene i stua, 

Ser dere klematisen som er i buketten.

Jeg lyktes med å ta stikling av den.

Nå er jeg spendt på om den overlever denne vinteren.

Hvis den gjør skal den få slynge seg rundt gravsteinen til mor.

Optimistiske gule krokus bærer med seg nytt håp.

Noen planter er ute på luftetur i lyset.

Så 

Andre er fra naturen sin side mer robuste.

Julerosa pynter fint opp i mange uker før den atter får komme i jord. 

Vipeegg: Ny lidenskap!

Sesongstart på Solbakkjen, 

Til tross for sorg,

  kan jeg konkludere med at vinteren 2014

 var overgjennomsnittelig mild og grønn her på Sørvestlandet.