Endelig!

Heimehagen er vår- og høsthage.

Jeg satser på tidlig og sen blomstring. 

Sommerstid er vi på Solbakkjen og Heimehagen blir derfor glemt og forsømt.  

Og våren er kommet lenger i Stavanger enn på Haugalandet hvor Solbakkjen ligger.

Et par dager med tosifret temperatur får plantene til å eksplodere.

Gullkragen på Solbakkjen har så vidt våget seg opp av jorda, den danner fremdeles et

grønt teppe av blader.

Her hjemme blomstrer de gule sollubne sammen med påskeliljene allerede.   

Julerosen har fått selskap i blå scilla! 

Sånn går det når jeg stapper jorden full!!

Ser dere den lille syrinen som står sprekkeferdig?

Hortensiaen midt bildet får ikke livets rett.

Den fryser ned hver vinter og gir ikke flor.

Løvetann derimot ser ut til å trives litt for godt, men skal altså også bort, hehe.  

Dette bedet er bare surr, 

planen er å grave ut alt og begynne på nytt.

Men akkurat nå er det jo ganske søtt med rosa tulipaner og storkonvallspirer..

Under naboen tuja kommer tete a tete.

De lyser fint opp i mørket.

Kuleprimula ble flyttet fra Solbakkjen i fjor og klarer seg gullfint også her hjemme.

Headingen med blåstjernene er fra i fjor, i år er det ennå flere..

Ikke meg i mot!