Mitt første møte med Klara Pil var på en Hagemesse for to, kanskje tre år siden.
Jeg var fortapt og, begeistringen uhelbredelig.
Jeg går hjem med stiklinger av pil i posen og drøm om egenproduserte
kurver i de mest fantastiske fasonger, hjerter, fuglehus, lysfakler and you name it.
Stiklingene kom i jorden og jeg kan med hånden på pilhjertet
si at det langt i fra er det peneste stykket i hagen.
Men nå er det håndverket som skal læres og tre opprømte damer
kjører turen til Lyefjell en forblåst høstdag på vei til kurs hos overnevnte dame .
I fire hele timer får vi muligheten til å boltre oss i ferdig oppbløtt pil
og nysveisede hjerteskjelett.
Utallige teknikker blir demontrert på en morsom og humoristisk måte.
men så fort at verken hånden eller hjernen min klarer
å få med alt.
Konsentrasjonen er på høygir, rekker nesten ikke å forsyne
oss av etasjefatet med godsaker og kaffe.
Men så kjempegøy å se verkene skride fram.
Alle som en på kurset kan stolt vise fram lekre resultat.
Og her er mine.
En drøm er realisert.
Moralen må bli å holde fast på sine drømmer,
det er aldri for sent å få dem oppfylt.
Og jammen skal den hjemmedyrka
pilen min få riktig mange kurver på gå på i vinter!
O sol é para as flores o que os sorrisos são para a humanidade.(Joseph Addison)
SvarSlettTrabalho maravilhoso!!!
Um doce abraço, Marie.
Beautiful works! I love all of them!
SvarSlettAll my best
Elisabeth